Forfatter
Med innsettelsen av Joe Biden som den 46. president i USAs historie, er det også 15. gang en tidligere visepresident blir president. Åtte ganger har det skjedd fordi den sittende presidenten døde, en gang fordi han måtte trekke seg og seks ganger fordi en tidligere visepresident stilte til valg selv. Å være visepresident i USA er blitt beskrevet som å være «et hjerteslag unna makten».
Av de fem første presidentene i USA hadde tre av dem vært forgjengerens visepresident.
Første gang en visepresident måtte overta fordi den sittende presidenten døde, var i 1841.
William Henry Harrison hadde vunnet valget året før, men døde bare en måned etter innsettelsen. Dødsårsaken skal ha vært en lungebetennelse han pådro seg etter å ha gjennomført seremonien og sin egen timelange tale, i bare skjorte-ermene en råkald marsdag.
Dermed ble visepresident John Tayler ny president.
Dette førte til en debatt om hvorvidt visepresidenten i en slik situasjon skulle overta embetet permanent, eller bare fungere som en overgangsfigur inntil nyvalg kunne utskrives. Det nektet Tyler å godta, og fullførte den valgperioden Harrison og han selv var valgt for. Dermed var presedens skapt. Men Tayler ble av mange omtalt som «fungerende president» resten av perioden.
Neste gang en president døde i embetet var i 1850, da Zachary Taylor døde etter bare ett år som president. Han ble etterfulgt av Millard Fillmore, som fullførte perioden.
Mord og sykdom
Mordet på Abraham Lincoln i 1865 var det første av tre slike hendelser i løpet av de neste 36 årene, og som førte til at visepresidenten måtte overta.
Lincoln ble etterfulgt av Andrew Johnson, som satt ut perioden. James Garfield ble myrdet i 1881 og etterfulgt av Chester Arthur, mens William McKinley ble etterfulgt av Theodore Roosevelt da han ble myrdet i 1901. Roosevelt ble den første som var blitt president etter forgjengerens død, og som ble valgt for en ny periode.
Til presidentvalget i 1920 ble Warren G. Harding nominert av Det republikanske partiet, og vant valget. Som kandidat var han oppfattet som en «dark horse», men han var en populær president fram til han helt uventet døde midt i perioden. Etter hans død kom det fram at flere medlemmer av hans regjering hadde vært innblandet i økonomisk tvilsomme affærer.
Hardings etterfølger var den på alle måter skikkelige, konservative og ikke så lite kjedelige Calvin Coolidge. Coolidge var kjent for å være svært fåmælt av seg, og det verserer flere anekdoter om dette.
I 1925 ble han gjenvalgt som president etter et gedigent valgskred. I 1929 stilte han ikke til gjenvalg og døde året etter.
Fra Roosevelt til Truman
Presidentvalget i 1932 ble vunnet av Franklin D. Roosevelt fra det demokratiske partiet. Han var en forholdsvis fjern slektning av den tidligere presidenten Theodor Roosevelt.
«FDR» ble gjenvalgt tre ganger, som den eneste i amerikansk historie. Fram til da hadde det vært en konstitusjonell sedvanerett at en president bare kunne gjenvelges én gang. I 1951 ble dette en del av grunnloven gjennom det 22. grunnlovstillegget.
Kort tid etter at Roosevelt hadde tiltrådt sin fjerde presidentperiode døde han av et hjerneslag.
Roosevelt hadde byttet visepresident ved hvert valg siden 1933, og i de tre månedene Harry S. Truman var visepresident, hadde presidenten stort sett holdt ham unna alle drøftinger og vurderinger. Den nye presidenten var derfor forholdsvis dårlig forberedt på sitt nye ansvar.
Ved valget i 1948 vant han imidlertid over den republikanske kandidaten, og i 1952 stilte han ikke til gjenvalg.
Dallas og Watergate
Da John F. Kennedy ble myrdet i Dallas i 1963, ble Lyndon B. Johnson den neste presidenten i USA.
Allerede året etter vant han en brak-seier over den republikanske kandidaten Barry Goldwater.
Tidlig i 1968 erklærte han at ikke ville søke gjenvalg, noe han formelt sett hadde hatt mulighet til. I stedet ble hans visepresident, Hubert Humphrey, demokratenes kandidat. Han tapte mot Richard Nixon, som hadde vært Eisenhowers visepresident i åtte år og kandidat ved valget i 1960.
Nixon vant valget også i 1972, men i 1974 måtte han trekke seg på grunn av Watergate-saken.
Både i 1968 og 1972 hadde Spiro Agnew vært Nixons visepresidentkandidat. Men i 1973 trakk Agnew seg etter anklager om korrupsjon, og Nixon måtte finne en ny visepresident.
Det ble Gerald Ford, som etterfulgte Nixon året etter, og er den eneste av de 46 presidentene i USA som ikke hadde vært kandidat ved et presidentvalg.
Vakant post
Da Agnew måtte trekke seg, var ikke det første gang visepresidentstillingen i USA ble stående vakant.
Mellom 1812 og 1965 skjedde det i alt 16 ganger; åtte fordi presidenten døde og visepresidenten overtok, sju ganger fordi visepresidenten døde og én gang fordi han trakk seg fra stillingen; han ville heller være senator.
Fram til 1967 krevde grunnloven at både president og visepresident skulle utpekes ved valg. Men med det 25. grunnlovstillegget ble dette endret. Her heter det at dersom embetet som visepresident blir ledig, skal presidenten nominere en visepresident, som så skal tiltre etter godkjenning av flertallet i begge kamrene i kongressen.
Begge gangene dette har skjedd, var i kjølvannet av Nixons avgang. Også Gerald Ford måtte nominere en kandidat, og hans valg ble Nelson Rockefeller.
De som prøvde seg igjen
Gerald Ford er den siste visepresidenten som har måttet overta etter en sittende president, men fem tidligere visepresidenter har siden 1960 stilt til valg som president.
Den første av disse var Hubert Humphrey.
I 1984 stilte Jimmy Carters visepresident, nylig avdøde Walter Mondale, opp mot sittende president Ronald Reagen, men tapte dette valget stort.
George H. W. Bush («den eldre») var Ronald Reagens visepresident i begge hans presidentperioder. I 1988 ble han nominert som kandidat selv, og vant valget mot demokratenes kandidat Mike Dukakis.
I 1992 tapte han imidlertid mot Bill Clinton.
Al Gore var Clintons visepresident i to perioder, og i 2000 ble han nominert som demokratenes presidentkandidat. Etter en thriller av en opptelling der resultatet fremdeles er omdiskutert, ble republikanernes kandidat George W. Bush («den yngre») erklært som vinner.
I 2020 stilte så en tidligere visepresident igjen til valg.
Denne gang var det Joe Bilden, Barach Obamas visepresident, som i en alder av 78 år vant over den sittende presidenten, 74 år gamle Donald Trump.
«Ubetydelig jobb»?
Selv om en visepresident i USA i prinsippet alltid bare vil befinne seg «et hjerteslag» (eventuelt en snikskytter-kule) fra makten, har det i historiens løp ikke vært knyttet mye ære eller betydning til jobben. Stillingen var mest regnet som rent seremoniell.
Den første amerikanske visepresidenten, John Adams, beskrev den «den mest ubetydelige jobb som noen gang er funnet opp».
Med tanke på at fem av dem som «rykket opp» i løpet av den perioden da de måtte overta ikke ble valgt for en ny periode og at flere av dem som stilte og faktisk ble valgt, bare fikk en periode, kan det nok ha festet seg et inntrykk av vikariater og nødløsninger.
Det var først med Walter Mondale at visepresidentstillingen fikk nevneverdig politisk betydning. Det skal ha vært et krav fra Mondales side for i det hele tatt å stille sammen med Jimmy Carter.
Mondale var ellers den første som nominerte en kvinne som visepresidentkandidat. Hun het Geraldine Ferraro. Da han i valgkampen ble spurt hvorfor han aldri ga visepresidentkandidaten en klem, svarte han: -Jimmy Carter klemte aldri meg!
I 2008 valgte John McCain, Obamas motkandidat, å nominere Alaska-guvernør Sarah Palin som sin visepresidentkandidat. Den tvers gjennom skikkelige McCain i tospann med super-populisten Sarah Palin ble da også et selsomt skue.
Med resultatet av presidentvalget i 2020 fikk så USA en kvinnelig visepresident med Kamela Harris.
At presidentkandidaten selv peker ut visepresident-kandidaten, er historisk sett et forholdsvis nytt fenomen. Lenge var det partiorganisasjonene som gjorde dette.
Dette kunne medførte at man fikk en visepresident som ikke kunne utstå presidenten – og omvendt.
Litteratur:
Lahlum, Hans Olav: Presidentene. Fra George Washington til Barak Obama (2009)
Moen, Ole O.: USAs presidenter – Fra George Washington til George W. Bush (2008)
Denne kronikken ble først publisert i avisa Dagen i april 2021; her litt oppdatert og språklig justert.
Bildetekst:
Walter Mondale (t.v.) og Joe Biden (t.h.) har begge vært visepresidenter i USA og stilt til valg som president. Joe Biden lyktes, men Mondale klarte det ikke.
